NAV

Jeg vil herved skryte litt av NAV.
Ikke bare sitter jeg igjen med ett godt inntrykk av menneskene som jobber ved mitt lokale NAV kontor, som har vært imøtekommende og "sett meg". Men jaggu, jeg fikk min første dagpengeutbetaling etter 9 dagers behandlingstid.

Jeg syns disse fantastiske menneskene trenger litt skryt for måten de har behandlet meg på - forklart prossedyrene nøye og oversiktelig. Møte for dagpengeordningen var også fantastisk: en herlig fyr som var oppmuntrende og holdt en meget flott presentasjon og forklaring av dagpengeordningen. Og til sist, veilederen min Morten, som har vært flink til å sette seg ned å se på kurstilbud som kan passe for meg og legge en slags "slagplan" for veien dit og videre.

TAKK, NAV Gamle Oslo.

tommy og tigern 2

hohoho, akkurat slik jeg føler jeg fiksa semesteroppgaven. Fjernstudent og vet egentlig ikke hva jeg driver med:

Syk

jeg liker ikke å være syk. Det er vel egentlig ingen som liker å være syk.
Men nå er jeg syk.
Og jeg vet ikke en gang hvordan syk jeg er.
Jeg har vært svimmel, hatt hodepinne, kvalme i litt over en mnd (sammenhengende). Nå i det siste har jeg begynt å få en nummenhetsfølelse i hendene.

Min nåværende fastlege virker ikke helt i hundre etter å prøve å finne ut hva det er. Flaks for meg at jeg fra mandag har en ny fastlege. Kanskje han har lyst til å prøve å finne ut hva det er?

Har tatt blodprøver og vært hos øre-nese-hals spesialist.
Null-niks-nada.
Jeg vil bare finne ut hva det er, slik at jeg kan få en mulighet til å bli bra igjen.

Jeg vil bli bra igjen. NÅ!

Borgerplikt

I dag var jeg å gjorde min borgerplikt ved rådhuset. Jeg liker å gå til rådhuset for å stemme, er noe verdig over det. Dessuten er jeg sikker på at jeg har stemt riktig og kunne like gjerne gjøre det først som sist. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke pyntet meg. Mormor sa alltid: "Det å kunne få ha den rettigheten at man kan kunne stemme, syns jeg man kan pynte seg for."



Og mens jeg er inne på valg og politikk og sånn, så har jeg et lite sitat fra barnemunn som handler om fellesskap:

"Det gjør ikke noe om hun også får leke med den, selvom vi ikke går på samme avdeling. Vi går i samme barnehage, så da kan vi dele alle sammen. Er ikke noe krise liksom"

- jente, 3,5år -

Gullkorn

Hvordan barn blir til:

"Jeg har barn i balla mi, så detter dem ut i tissen. Også kommer dem ut fra tissen også blir det en baby. Da blir jeg pappa - Men det er lenge til da"

- gutt, 4år -

Velkommen

I natt kom lille Tiril til verden, med sine 49cm 0g 3360gram. 

Etter bildet å dømme må hun være noe av det nydligste.

Gratulerer Silje og Kyrre på det varmeste med sin lille.

Dessuten: i dag har vi vært prinsesser av de syv hav og prinser av

de eviggrønne skoger. Alt går ann hvis vi later som.

Hverdagen

Jeg glemmer ofte å skrive på bloggen min. Det av flere grunner, for det meste fordi jeg ikke vet hvordan jeg på en god måte skal skrive om hverdagen min. Dessuten fordi jeg føler at det ikke skjer så mye nytt å formiddle, og i det siste fordi jeg jobber i barnehage. 

For å utdype den siste grunnen: jeg er underlagt en taushetslov, det fører jo til at det er mange ting jeg rett og slett ikke har lov å formiddle videre. Selvfølgelig kunne jeg jo ha skrevet om noe annet, men jeg har funnet dette vanskelig, og dermed bare latt være.

Skal ikke påstå at det nå skal bli "bedre tider" med bloggen min, men dette innlegget er ihvertfall et forsøk på å bryte den onde trenden.

Vil bare si at jeg trives massivt som "barnehagetante". Ingen hverdag er lik, men alle dagene er fulle av lek, aktivitet, latter, smil, klemmer og myke barnehender. Små og finurlige oppdagelser og en mulighet til å se litt annerledes på livet gjennom en 1/2/3/4/5 årings øyne.

I dag har jeg bodd i en borg. Jeg var en ridder, med en drage, hjelpsom hatt, sommerfugl og bestefar til å beskytte meg.