Døm ikke!

Noe til ettertanke for oss alle:

(Matt 7,1-5)

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2Etter dommen dere dømmer med, skal dere få dom, og i samme mål som dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.

3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4Eller hvordan kan du si til din bror: "La meg ta flisen ut av øyet ditt", når det er en bjelke i ditt eget øye? 5Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

"Se på meg når jeg snakker til deg"

I dag så jeg et lite scenario som egentlig var litt artig, mest fordi jeg faktisk ikke har tenkt tankene omkring slike ting før.

Da jeg gikk hjem fra jobb i dag var det to døve som stod og tydlig hadde en diskusjon gående. Hun ene endte det hele med å overse hun andre. HAHA! Det var effektivt.

Alle vet jo det

Alle vet jo at man i perioder har mye å gjøre, mest fordi man ofte har som et mål om å en gang få det bedre. Dette kan en midt oppi stresset glemme. Så derfor, isteden for å skrive om tidsklemma og hvor kjipt det er, så vil jeg skrive noen punkter som er bra:

* Ny sesong av "How I met your mother". Min favoritt serie for tiden. Helt forkastelig at den har så dårlig sendetid på norsk fjernsyn.

* At Karl kommer på tur i november.

* Bursdagsgavene jeg fikk til bursdagen min:

- Tur til London siste helga i oktober(/november) fra K.

- CD-plata "Hadde månen en søster - Cohen på norsk" fra min mor. Fantastisk.

Dermed vil jeg dele den norske teksten til "Everbody Knows"/"Alle vet jo det". Håvard Rem står for den norske oversettingen av Leonard Cohen sine tekster:

Alle vet at terningen, den er fikset.

Alle krysser fingrene kaldt og kjapt.

Alle vet at krigen nå er over.

Alle vet de snille, de har tapt.

Alle vet at alt er avtalt spill.

Den som er rik får mer og mere til.

Det er sånn det er.

Alle vet jo det.

Alle vet skippern er gått på fylla.

Alle vet at skipet ikke tåler sjø.

Alle går og føler seg ute,

som om bikkja eller faren var død.

Alle vet kreditt er dyrt og hellig.

Alle vil bli bedt ut på Bagatelle

i Bygdøy Allé.

Alle vet jo det.

Alle sammen vet det er meg du elsker.

Alle sammen vet at det er sant.

Alle sammen vet du har vært trofast,

bortsett fra en og annen natt iblant.

Alle vet at du har vært diskret,

men det var så mange folk du bare måtte se

med klærne av.

Alle vet jo det.

Alle vet jo det.

Alle vet jo det.

Det er sånn det er.

Alle vet jo det.

Alle vet det er nå eller aldri.

Alle vet det er meg eller deg.

Alle vet at det gir deg evig liv,

hvis du bare kan få det ut.

Alle vet at ordningen er skitten.

Gamle Ahmed vasker fortsatt dritten

på ditt arbeidssted.

Alle vet jo det.

Alle sammen vet at Pesten kommer.

Alle sammen vet at den sprer seg kjapt.

Alle sammen vet den nakne mann og kvinne

er et vakkert bilde som gikk tapt.

Alle sammen vet det er forbi,

men det er montert en måler under senga di,

som viser klart og greit

det alle sammen vet.

Og alle vet at du har fått problemer.

Alle vet at hva du har tålt av gru,

fra et blodig kors på Golgata

til strendene i Malibu.

Alle ser det hellige hjertet blør.

Folkens, kom og se det før det dør.

Nå skal det skje.

Alle vet jo det.

Retro

Her er en kort innføring i musikk som rører ved hjerterota mi. Dette er ikke et veldig representativt "Musikkleksikon for Cilje" - men en: 1-2-3-4 ha det gøy!

Først ut er selvfølgelig sangen som er mamma og pappa sin sang.

Klisjé som det er møttes dem på en dunkel nattklubb en eller annen dag i 1982 og danset til denne. 2 år senere ble jeg til - ergo, denne må med på lista.

Tom Waits - I hope that I don't fall in love with you

Så kommer en liten låt som jeg hørte veldig mye på da jeg var yngre (les: pappa hørte veldig mye på). Egentlig så var det den norske versjonen "Alle vet jo det" sunget av Kari Bremnes (fra albumet "Hadde månen en Søster - Cohen på Norsk" - løp å kjøp). Siden det er litt vanskelig å finne den versjonen, så får dere her orginalen isteden:

Lonard Cohens - Everybody Knows

Så kommer jeg til tenårene da, og det O'Store 90-tallet. Jeg var ingen stor fan av disse bakgategutta - men jeg hadde jo et annet gutteband jeg virkelig digget. Og for oss kule (og er du en av oss, så husker du dem nok du også) så var det East17 som herjet gata.

Jeg må forresten her nevne at det var han på piano jeg var småforelsket i, og jeg syns jaggu fremdeles han er kjekk når jeg ser på dette klippet.

Sist ut kommer GO' låta fra Eurovision 2008. Dette var jo selvfølgelig finalens beste låt og morsomste opptreden. Vil jeg bli i godt humør, så setter jeg på denne.

Hey Jude

Den søteste ungen på youtube må være denne ungen.

En unge med god oppdragelse, rett og slett.

Små øyeblikk

På jobben min så er det mange artige mennesker innom. Det er det i området rundt også. Jeg elsker Grønnland, der er folk så lite selvhøytidelige og det skjer alltid små episoder som gleder (og noenganger opprører).

Da jeg gikk til jobben i går, så fikk jeg med meg en liten seanse jeg gjerne vil dele, det var et slikt øyeblikk som varmet mitt hjerte resten av dagen.

To herrer i sin beste alder av utenlandsk opprinnelse satt og snakket* om kjærlighet, sorg og slike ting som er en del av livet da han ene sier:

"Hvordan var det den sangen gikk igjen. Den der fine, du vet?" (så begynner han å nynne)

Begge to begynner med ett å stemme i med rungende røster: "Allting kan gå i to, men et hjerte kan gå i tusen biter. Sier du at du er min venn så er du kanskje det. Lalalalalalalaaaa...."

*Dette var en samtale som ble ført på gebrokensk. Samme med sangen - noe som egentlig gjorde det hele mye mer sjarmerende.

Nangijala

Det er en stund siden nå at bestemor gikk bort. Det er ikke bestemors bortgang jeg i seg selv vil skrive om akkurat nå.

Men det er bestemors bortgang som igrunnen har ført til at jeg har tenkt at det MÅ være noe mer etter døden - det gjør for vondt å skulle tro noe annet.

Jeg tror på Nangijala. Jeg tror virkelig på Nangijala. Landet langt langt der borte, som vi alle før eller senere skal til. Noen skal til Kirsebærdalen, andre til Klungerdalen. Dette land hvor Astrid er Gud, og min kjære bestemor er hennes høyre hånd. Sammen er jeg sikker på at dem er verdens beste par, med mer enn nok kunnskap, kjærlighet, varme og humor til å dele med dem rundt seg

Det gir meg ro å tenke på at bestemor er i Nangijala. Der lager hun kirsebærsaft og -syltetøy. Der deler hun sin varme, sitt lyttende øre, gode latter og kloke ord og historier. Der får hun delt så mye av sin kjærlighet for alle de barn (og voksene) som måtte trenge det, akkurat slik hun ville det selv.

Jeg blir så glad inni meg av å tenke på bestemor og  Astrid Lindgren som bestevenner i  Nangijala - det må være et godt sted å være.